Artificial Intelligence

Marianne Heske

29.10.2020 - 28.11.2020

 

Artificial Intelligence-kopi

  

15 Phrenology Photo Analysis, 1977-78, aluminum charts indicating 35 human faculties, 215 x 125 cm 

 

Dukkehodet har vært en gjenganger i Marianne Heskes kunstnerskap helt siden 1971, da hun snublet over en eske fylt til randen av dem på et loppemarked i hennes daværende hjemby, Paris. Det standardiserte og anonymt utseende dukkehodet i pappmasjé måler ikke mer enn ti centimeter, og har antageligvis blitt brukt som leke på 1920-tallet. Men det er ikke dukkens funksjon som barneleke som interesserer Heske, ei heller de fetisjistiske eller rituelle aspektene ved dukken som opptok blant annet surrealistene noen tiår tidligere. I Heskes kunstneriske virke representerer dukkehodet selve mennesket, og hun iscenesetter det for å belyse tematikker knyttet til identitet og mellommenneskelige relasjoner. Et sitat fra Shakespeare-stykket As You Like It dukker ofte opp i Heskes notater relatert til dukkehodet: «All the world’s a stage, And all the men and women merely players». Ved å løfte frem denne gjengivelsen peker Heske på det nære forholdet mellom det sosiale og det teatrale, hvordan vi alle spiller en eller flere roller i våre egne liv. Det at dukkehodet ofte presenteres som en maske eller marionettlignende figur i verkene hennes, understreker nettopp denne koblingen. 

Gjennom 1970-årene, som Heske tilbringer som student i det kontinentale Europa, er dukkehodet fellesnevneren i verk som ellers varierer kraftig i form: Vi finner dukkehodet som statue, i video- og fotoverk, i grafikk, kollasjer og performancer. Tematikken varierer også. Verkene realisert i Heskes parisiske periode (1971-1975) er for eksempel interessante å betrakte i et feministisk perspektiv. Flere av dem stiller spørsmål ved sin samtids kvinnerolle, både gjennom formspråk og mer eksplisitt gjennom titler som Sois belle et tais-toi (vær vakker og ti stille). Videre, som student ved Film and Television-linja på Royal College of London (1975- 76) eksperimenterer Heske med nye teknikker, og vi finner blant annet dukkehodet mangedoblet til det som minner om voldsomme folkehav, eller som en hvit maske over apatiske TV-titteres ansikter. Disse presentasjonene av dukkehodet oppmuntrer til refleksjon rundt interrelasjonelle problematikker på et politisk nivå, som individualitet i massemedienes tidsalder og i møte med strømlinjeformede storbyliv. 

Det er i denne logikken serien Phrenology Photo Analysis skriver seg inn. Blåst opp til to meters høyde er de avfotograferte kvinnene og mennene på størrelse med oss selv, men dukkehodene som maskerer ansiktene deres umuliggjør øyekontakt. Noen er ikledt uniform, andre tradisjonelle kostymer eller hverdagsklær som reflekterer deres plass i samfunnet og geografiske tilhørighet, som går fra Karasjok til Marrakech. Til tross for den store variasjonen blant modellene påtvinger dukkehodene dem et uniformt preg, noe som blir ytterlig understreket av den påtegnede, nummererte oppdelingen av dukkenes kranier. De viser til et skjema med påskriften «Names of the mental facutlies, the position of the organs of which are marked upon the bust». Skjemaet er inndelt i kategoriene «Affective» og «Intellectual», og inneholder en liste over 35 personlighetstrekk som svarer til de nummererte partiene på dukkehodene. 

Heske refererer her til den pseudovitenskapelige læren om frenologi, en teori som ble utarbeidet av 1800-talls-legen og fysiologen Franz Joseph Gall. Tanken var at våre personlighetstrekk kommer til syne i hjernens fysiske struktur og videre på hodeskallens ytre form. Inndelingen i 35 partier skulle gjøre det mulig å avdekke et menneskes personlighet ved å kjenne på skallens fasong. Til tross for at dette positivistiske ønsket om klassifisering ble vel mottatt i sin tid, er teorien en del av strømninger som etter hvert kulminerte i eugenikk, biologisk rasisme og etnisk rensning. Denne mørke historien er Heske fullt klar over. Hennes eksplisitte referanser til frenologien kan tolkes som en kritikk på enkeltmennesket så vel som samfunnets ønske om klassifisering og standardisering, et ønske om å konformere som forenkler og går på bekostning av vår individualitet i møte med andre. Problematikken er fortsatt aktuell, og er kjent fra flere av Heskes nyere verk, som det gigantiske Hodet N.N. (2014) plassert i Torshovdalen. 

Sosial kritikk har alltid vært en viktig del av Heskes kunstnerskap. I sin publiserte notatbok fra 1970-tallet skriver hun om bruken av dukkehodet i sin kunst at «jeg prøver å påvise det absurde i vår situasjon i dagens samfunn og bidra til bevisstgjøring om vår manipulerte (marionette)tilværelse, om hvor lite vi egentlig bestemmer over våre egne liv, våre egne holdninger og oppfatninger». Denne tankerekken er et eksempel på en tematikk som fortsatt står sentralt i Heskes kunstneriske virke, og det er i denne sammenheng utstillingens tittel, Artificial Intelligence, skriver seg inn. Mange av 1970-talls-verkene til Heske, deriblant Phrenology Photo Analysis, kan lede tankene hen til den kraftige robotiseringen av dagens samfunn. Hva gjør denne fremveksten av automatisering og kunstig intelligens med vår evne til å tenke selvstendig? Heske lar spørsmålet stå åpent.