Marianne Heske var ekstremt banebrytende da hun allerede rundt 1983 avbildet naturlandskaper på en nyskapende måte ved å bruke datidens videoteknologi til å lage stillbilder. Heske videreutviklet så stillbildene digitalt, og laget trykk i storformat. 

Mountains of the Mind er del av en serie med det Heske kaller for videomalerier. Slike videomalerer følger det tradisjonelle Norske landskapsmaleriet ved at de hyller naturens storslagenhet. Den barske, mektige naturen som omkranset Hekse i barndommen, fortsatte å leve i hukommelsen hennes. Hun vokste opp i den sunnmørske bygda Tafjord, hvor kjempemessige fjell av granitt rager høyt over det dype, turkise vannet og danner Nordvestlandet røffe fjellformasjoner. Heske hentet ut informasjon fra de digitale landskapsopptakene, og omarbeidet dem så til en pikselert abstraksjon. 

Videomaleriene hennes handler imidlertid ikke om gesturale malingflekker, dryppet eller sprutet på lerretet som vanligvis markant definerer slike verk. Ordet Mind, («Sinn») i tittelen peker bort fra det monografiske tegnet mot konseptkunstens mer intellektuelle foretak. Heskes mål disse verkene er å etablere et viktig filosofisk og intellektuelt møte med bildet av Norsk natur. Verket endret samtidens forventninger til hvordan ulike medier kunne brukes, og gjorde henne til en banebryter innen norsk konsept- og videokunst.

Marianne Heske, (f. 1946). Utdannet fra Bergen Kunsthåndverkskole, Ecole Nationale Supèrieure des Beaux Arts i Paris, Royal College of Art i London, Jan van Eyck Acakemie i Maastricht. Hun debuterte med utstillingen i Citè Internationale des Arts i Paris i 1973 og har stilt ut på museer over hele verden, video-kunst, skulptur, dukkehoder og er innkjøpt av alle de store museene og galleriene i Norge og en rekke utenlandske, deriblant Centre Georges Pompidou i Paris og Shanghai City Art Collection i Kina. Hun er en av våre nålevende samtidskunstnere som er best kjent i utlandet og har vært aktiv som billedkunstner i mer enn 40 år. I 1980 skapte Heske et historisk arbeid med «Prosjekt Gjerdeløa» da hun som sitt kunstneriske prosjekt til XI Biennale de Paris flyttet et 350 år gammel løe fra Tafjord i Sunnmøre til Paris, der den ble utstilt på Centre Pompidou. Løa ble siden flyttet fra Paris til Norge igjen og stilt ut ved Henie Onstad Kunstsenter, før den ble fraktet tilbake til Tafjord og satt opp Gjen på sitt opprinnelsessted nøyaktig ett år etter demonteringen. Prosjekt Gjerdeløa har blitt stående som et historisk nøkkelverk i Norsk kunsthistorie generelt og historien om konseptkunst spesielt. Senere forflyttet hun et gammelt trehus som ble passert utenfor Stortinget. Prosjektet med tittel «House of Commons» ble gjort som en kontrast-effekt til den opphøyde nasjonalforsamlingen og en påminnelse om vanlige folks levekår i Norge for bare 100 år siden. I Torshovdalen i Oslo finnes det en 10 tonns bronseskulptur av et dukkehode basert på en figur Heske fant i 1971 i pappmachè, på et marked i Paris. Gjennom Marianne Heskes solo-utstilling «Tennessee Walltz» på QB Gallery (2018) finnes det flere dukkehoder basert på den samme figuren, laget av materialer fra Zimbabwe, Kina, India og Norge.