Yngve Benum

QBG_2020_10_Yngve_Benum_WebRes_09

 

Stilistisk sett er Yngve Benums arbeider preget av en eksplosiv energi som likevel fremstår fullstendig kontrollert. Maleriene er, om ikke nedlesset, så i det minste såpass fullspekket med elementer at man kan se for seg at lerretene tidvis nærmest holder på å sprekke.  I motivene finnes tendenser til et tilbakevendende figurgalleri, men først og fremst ser de ut til å representere et evig forsøk på en formmessig eksperimentering samtidig som de forankres i en helt tydelig signatur. Denne er ikke minst preget av noen av de mest strukturerte overflatene i nyere norsk maleri, med en uvanlig spennvidde i hvordan malingen er påført lerretet, og tilhørende - for å bruke et lite kunstfaglig ord – snåle effekter. Nettopp dette er blant arbeidenes fremste kvaliteter. Hva gjelder kunst lever vi paradoksalt nok – med tanke på hvordan kunstverdenen stadig ekspanderer og åpner seg opp i nye retninger – i en høyst forutsigbar tid. Tendensen i Benums arbeider er mot en maksimalisme og et ønske om ikke å låse seg i faststivnede mønstre. Det er svært sjelden å se noe uventet, noe man ikke helt skjønner hvor kommer fra og noe som kan beskrives som snålt. Ikke minst når maleriene i så voldsom grad slår en ansiktet som noe helt eget, noe ingen andre i det norske kunstfeltet egentlig driver med, og som i såpass stor grad leverer et overbevisende argument for at maleriet de kommende ti årene vil bli mer interessant enn det har vært det foregående tiåret. Utvalgte utstillinger er "From bell push to faucet", QB 2020, "Olje og begjær" QB og Blomqvist 2019, "Late night suburban hedge fund fight" QB 2018, "Dead end" QB Gallery (2017), "Laughing stock" Noplace (2014), Kazachenko’s apartment, m. Christian Tony Norum (2014), "They read Gibbons Decline and fall on a eReader but refuse to drink Chateau Lynch-Bages in a styrofoam cup" Dortmund Bodega (2012), Podium (2011).